Året er 2010 og Jeff Harris, en journalist fra New York, har nettopp publisert en historie i The New Yorker om 50 år med bossa nova. Jessica, en entusiastisk redaktør som fascineres av artikkelen, foreslår at han skriver en bok om denne innflytelsesrike musikkbevegelsen som revolusjonerte musikk i Brasil og resten av verden tidlig på 60-tallet. Under forarbeidet til prosjektet snubler Jeff over en pianist som tidligere har vært ukjent for ham: Tenorio Jr. Han begynner å undersøke og oppdager at pianisten ikke har produsert eller spilt inn noe musikk på over tretti år. Han antar at han døde slik de fleste 70-tallsmusikerne gjorde, gjennom dop eller en ulykke på turne… Han reiser til Rio de Janeiro for å fortsette med undersøkelsene om bossa nova og møter musikere fra alle generasjoner, både overlevende fra bossa nova-tiden og yngre talenter som fortsetter å forme dens ettermæle. Men historien om Tenório Jr. fortsetter å veve seg inn i reisen hans. Han oppdager at Tenório forsvant i Buenos Aires under en turne sammen med den fantastiske musikkpoeten Vinicius de Moraes og at Tenório ble torturert og drept, men at liket aldri ble funnet. Han var 35 år gammel og var på den tiden en av de mest briljante instrumentalistene i brasiliansk musikk. Mysteriet som omgir Tenórios tragiske skjebne og kvaliteten på musikken hans forfører Jeff. Han fortsetter å jobbe med bossa nova-boken, men historien om Tenório forlater ham ikke et øyeblikk. De fleste musikerne han møter og intervjuer var bekjente, venner og beundrere av Tenório. Glemselen som omkranser Tenórios historie har ikke klart å slette ham fra minnet til de som kjente ham.