Hva er hybridarbeid?

Hybridarbeid er en kombinasjon mellom tradisjonelt arbeid på kontoret og fjernarbeid. Denne variasjonen mellom ulike arbeidssteder gir de ansatte større fleksibilitet. For eksempel kan en ansatt velge å jobbe hjemmefra en dag for å være mest mulig produktiv i stille omgivelser. Neste kan vedkommende velge å komme på jobben for å delta på et viktig møte.

Etter hvert som organisasjoner stadig mer tar i bruk hybride arbeidsmodeller, innfører noen også kontorlandskap uten faste plasser. Kontorlandskap uten faste plasser innebærer at man reserverer fleksible kontorplasser som ikke er tilordnet til bestemte ansatte. Slike plasser passer godt til hybridarbeid. De ansatte får egne fysiske sitteplasser når de er på kontoret. Egne personlige skrivebord som tar opp plass, og som ikke blir brukt ved ekstern arbeid, unngås.

Hybridarbeid eksisterte riktignok også før COVID-19, men under pandemien måtte flere organisasjoner gå raskt over til det. Siden da har hybridarbeid blitt mer populært enn noensinne. Noen organisasjoner går permanent over til helt eksterne eller hybride modeller og reduserer bruken av fysiske kontorer. Og disse endringene er kommet for å bli. I følge 2022-rapporten om arbeidsindeks sier 51 prosent av de nåværende hybridansatte at de sannsynligvis vil gå over til fjernarbeid i året som kommer. Det er et tydelig tegn på at fjernarbeid og hybridarbeid er kommet for å bli, selv om de verdensomspennende helseproblemene avtar.

Én av fordelene med hybridarbeid er fleksibiliteten. Organisasjoner og ansatte kan velge den modellen som er mest gunstig for dem, både forretningsmessig og personlig. Her er noen vanlige typer hybride arbeidsmodeller.

Fleksible hybride arbeidsmodeller er dem som gir de ansatte mest frihet. De kan bestemme egne tidsplaner og kombinere dager på kontoret og eksternt slik det passer best for dem. Med denne modellen kan ansatte holde seg til samme tidsplan hver uke eller variere slik de foretrekker. Én ulempe med denne tilnærmingen er at slik uregelmessighet kan gjøre det vanskeligere å samle kollegaene eller planlegge visse møter.

Den faste hybridarbeidsmodellen har flere begrensninger. Med denne modellen angir organisasjonene tidsplaner for eksternt og internt arbeid for de hybride ansatte. Vanligvis forblir faste tidsplaner de samme hver uke. Tilnærmingen kan være kontoret først eller eksternt først. Regelmessigheten med den faste modellen er nyttig for å vite hvordan man skal kontakte kollegene, men noen kan synes det ikke er fleksibelt nok.

En tilnærming der kontoret kommer først, prioriterer fysisk fremmøte fremfor fjernarbeid. Følgelig tilbringer de ansatte, med denne modellen, de fleste arbeidsdagene på kontoret. De jobber eksternt noen dager. Team som ofte må samarbeide ansikt til ansikt, pleier å foretrekke denne modellen.

Omvendt prioriterer eksternt først-modeller fjernarbeid fremfor personlig fremmøte. Med denne tilnærmingen kan fysisk fremmøte på jobben være begrenset til én dag eller to i uken eller måneden. Denne modellen gir de største mulighetene til besparelser knyttet til kontorlokaler, men innebærer færrest fysiske møter mellom kollegene.

Det bidro til å holde folk friske og i arbeid under en verdensomspennende pandemi, men hybridarbeid har også mange andre fordeler. Derfor er det lite sannsynlig at det forsvinner med det første.

Under pandemien var det mange som fikk nye perspektiver på hva de ønsker å få ut av jobben og livet. Over halvparten av de ansatte sier at det er mer sannsynlig at de prioriterer helse og velvære fremfor jobben nå enn før pandemien (arbeidsindeks 2022). Hybridarbeid kan ha positiv innvirkning balansen mellom jobb og fritid:

• Mindre reising frem og tilbake.
• Større fleksibilitet til å organisere personlige avtaler om slikt som barnepass og legebesøk.
• Muligheten til å flytte.

Mulighetene for å flytte har endret seg radikalt. Tidligere måtte folk i større grad bo i de byene der de beste jobbene innen deres bransjer var å finne. Hybridarbeid gir folk større frihet til å flytte nærmere familien eller dit de drømmer om, uten å måtte ofre karrierene sine.

Arbeidernes forventninger har endret seg. De mest konkurransedyktige organisasjonene er dermed dem som respekterer og lever opp til disse forventningene. Bare i 2020 sluttet 17 prosent i jobbene sine. Denne trenden fortsatte i 2021. Da sluttet 18 prosent i jobbene (arbeidsindeks 2022). De to viktigste grunnene folk oppga for å slutte var personlig velvære / psykisk helse og balanse mellom jobb og fritid. 51 prosent av de hybride ansatte sier at de sannsynligvis vil gå helt over til eksternt i løpet av det neste året (arbeidsindeks 2022). Folket har dermed talt. De vil ha eksterne og hybride alternativer for å bli værende. De tolererer heller ikke lenger usunne arbeidsforhold, noe som tidligere ble sett på som umulig å endre.

Selvsagt vil arbeidsgivere som dekker disse behovene og tilbyr hybride og eksterne alternativer, lettere enn andre kunne rekruttere topptalentene. Organisasjoner med hybride policyer er dessuten mindre begrenset av geografi når de leter etter de beste kandidatene å rekruttere.

Når organisasjoner går over til hybridarbeid, kan de redusere antallet på faste kontorplasser og bruken av lokaler generelt. For store organisasjoner i dyre markeder kan dette innebære store kostnadsbesparelser knyttet til leie og vedlikehold.